Godt driv - I'll settle for that!

I Norge bliver de ved at være skeptiske overfor Mars er for tabere's letlæslighed - jeg tænker lidt sådan: hvis det er SJOVT at læse, så er det også LET(TERE) at læse!. Uddrag fra bunkeanmeldelse af Hilde Dybvikk på sitet barnebokkritikk.no:

"Mars er for taparar – en heltefortelling
Danske Lars Bukdahl og Morten Voigts Mars er for taparar er en science fiction-fortelling om Billy Bob, elev ved «NASAs hemmelege rakettskule». Dette er ikke en skole for pingler; her handler det om liv eller død. Vår helt påtar seg et oppdrag som enten kan innebære å «redde menneskeslekta eller å døy heltemodig i forsøket». Billy Bobs erkefiende kommer ham likevel i forkjøpet, og vi blir vitne til en dramatisk kamp i rommet mot et kosmisk kattedyr der liv og ære står på spill, og der Billy Bob må komme sin egen fiende til unnsetning.

 

Mars er for taparar er beregnet på eldre barn og ungdom som allerede er gode lesere. Den har enkelte oppslag uten illustrasjoner i det hele tatt, men andre steder krever illustrasjonene at leseren stopper opp, for eksempel der kartet over astronautskolen er viet en hel dobbeltside.
Bøkene er for barn som vil lese «korte historier med høg illustrasjonsgrad», og har «lettlesen» tekst. Imidlertid framstår ikke denne boka som lettlest. Det er få språklige tilpasninger å spore. Setninger som «Sånne doble sett av elektriske klør som tek kvelartak, er ikkje akkurat det mest oppmuntrande videoklippet å ha rullande for det indre blikket sitt ein måndag morgon klokka tjue minutt på åtte på trinn nummer femten hundre og eitt eller anna» er verken korte eller spesielt enkle å lese. Språket har godt driv og historien er spennende, for all del, men jeg forstår ikke hvorfor Mars er for taparar er plassert i Leseland-serien i det hele tatt. Det virker noe spekulativt: Leseland-serien påberoper seg å være allerede «kvalitetssikra» bøker, og dermed kan man stole på dem også når leseferdighetene skulle tilsi at man faktisk kan lese bøker utenfor dette konseptet."