At være kritisk overfor delfinen

Yahya Hassan i Bergens Tidende i dag:

- Utfordringene starter ikke i første klasse på Møllevangen skole. Min bestefar begynte tilværelsen som flyktning fra Palestina. Min far vokste opp i flyktningleir i Libanon. Han tok med seg videre det hans far slet med, akkurat som jeg tar med meg videre fars og farfars problemer. På den reisen har litteraturen og kunsten og musikken og språket gått tapt og blitt erstattet av ritualer og dogmer. Så kalles den litteraturen jeg skriver innvandringslitteratur. Selv om jeg ikke har vandret noe sted. Hva betyr det å være innvandrer? Det er som om folk tok Fjällräven-sekken på seg, stappet bananene oppi og la ut på vandring. Man kaller oss ikke for det vi er - flyktninger. For gjorde man det, ville man ha måttet snakke om Israels politikk og fordrivelse. Det snakker man ikke om fordi da ville man ha mistet forretningsforbindelser og allierte i Midtøsten.
- Du har engasjert deg i krigen på Gaza. Men da boken din kom ut og du måtte gå i dekning, var det den danske TV-journalisten Martin Krasnik du flyttet til i en periode. Hva tenker du om kritikken han har fått etter intervjuet med den norske legen Mads Gilbert?
- Om man kjenner Krasnik, ikke personlig, men profesjonelt, så vet man at han alltid har kritisert Israels bosettingspolitikk. Har man sett det han gjør på TV, vet man også at sitter han overfor en ape, er han kritisk overfor apen. Møter han en delfin, er han kritisk overfor delfinen. Man ser ham i aksjon og tenker: fett, mann. Den som stempler Krasnik som sionist har ikke gjort hjemmeleksen sin.
- Du er blitt en reisende i poesi - med livvakter. Hva skal du gjøre nå?
- Jeg er ikke stresset over det. For å skape et uttrykk må man først ha inntrykk. Jeg skriver når jeg har noe å si. Mitt mål er å skrive poesi.